onsdag 21. juli 2010

Burnin Red Ivanhoe - S/T

Burnin Red Ivanhoe - S/T (1970, Sonet)

Innspilt juli-august 1970 i CBS-studios, London. Tekniker Mike Ross, produsert av Tony Reeves og Eddie Lee Beppeaux. "Canaltrip" er innspilt i mai 1970 i Wifos studios, København og den er fra en Henning Carlsen film, tror det er "Er i bange?" fra 1971.

Bandet består av:
Kim Menzer - vokal, munnspill, trombone, saksofon og fløyte
Ole Flick - gitar og vokal
Karsten Vogel - alt og sopransaksofon og orgel
Jess Staehr - bass
Bo Thrige Andersen - trommer

Side 1:
Across The Windowsill
Canaltrip
Rotating Irons

Side 2:
Gong-Gong The Elephant Song
Near The Sea
Secret Oyster Service

BRI er et dansk jazzrock-orkester med noen hippietendenser som gir bandet en løssluppen og kledelig sjarmerende stil. Det er ikke snakk om det tekniske nivået til Miles Davis akkurat, men et undergundsband som bruker litt utradisjonelle elementer i en rockesetting, saksofoner, munnspill etc. ikke helt revolusjonerende men veldig kult. De fikk en viss internasjonal anerkjennelse også. Dette er bandets andre utgivelse.
Plata starter med en ganske streit og tidstypisk rockelåt "Across The Windowsill" med en fengende melodilinje og et fint saksofonparti, "Canaltrip" er en helt grei kassegitar og saksofon-låt men med "Rotating Irons" er vi tilbake til det amerikanske 60-70-talls soundet bandet er best på, litt roligere her.
Side to starter med "Gong-Gong The Elephant Song" som rettferdiggjør hele plata. Den har en fantastisk melodilinje på høyde med det beste av Zappa før den går over i et streitere munnspill-parti og saksofonsolo, hele tiden backet av et pulserende band før låta avsluttes med det samme melodipartiet. "Near The Sea" er enda en rolig låt, litt mer original i akkordvalget men ikke så fengende. "Secret Oyster Service starter med et langt soloparti med saksofon før trommer, bass og gitar legger opp en fengende streit groove ala "Gong-Gong".
Plata finnes også på CD med hele seks bonusspor, der det første og siste er en åpnings- og avslutningslåt som gjør det til en liten suite med låter. Alle er danskspråklige, mer humoristiske, lettbeinte, primitive og absolutt å anbefale. I tillegg finnes den utgitt sammen med gruppas tredje plate WWW.
Ikke en fantastisk plate, med unntak av den ene låta "Gong-Gong The Elephant Song" og muligens åpningslåta som fanger mye av tidsånden, men en veldig koselig sak.


Bizarro - Månedsmagasin 2003-2004

Bizarro var et månedsmagasin som kom med fire nummer i 2003 og ni i 2004 på Egmont med redaktør Dag E. Kolstad før det ble lagt ned. Hovedserien var Bizarro av Dan Piraro, litt rart valg kanskje men det til tross var det ganske høy kvalitet på utgivelsene og de tre siste kom også ut i et litt større format, da med Sigbjørn Stabbursvik og Iselin Røsjø Evensen i redaktørstolene og bi-seriene bar etterhvert preg av dristighet.
Jan Stenmark og Johan Wanloo fra Sverige var for meg to nye bekjentskaper, sistnevnte er blitt en favoritt og gjenganger i mange norske utgivelser og var også med i Gorilla som kom ut samtidig. Gorilla er forøvrig et interessant prosjekt, en slags Pyton-revival med norske tegnere og kort levetid. I mine øyne et slags søsterblad til Bizarro.
Her dukket også Radio Gaga av Øyvind Sagåsen aka Flis opp første gang. Gode tegninger men klisjefylt stripe som har økt betraktelig i kvalitet de siste årene. Finske Vivi og Wagner av Jussi Tuomola aka Tuba er en ok, passe bisarr stripe. Malin Svedjeholm derimot festet seg aldri.

Siste Skrik.

Marius Molaug og Kristoffer Kjølberg lagde noen absurditeter under navnet Siste Skrik. Begge fra Dongery. Og nettopp fra Dongery dukket Flu Hartberg også opp etterhvert med serien Odd og de fantastiske marginalene som preget nesten hver side gjennom bladet. Knut André Solberg, mest kjent for serien Futen, hadde den meeeget lettbeinte stripen Kattepine. I tillegg hadde vi Marius Molaug og John Kåre Raake som lagde hver sin ruteserie.

Underworld.

Av øvrige serier (foruten plumpheter som Speed Bump - Dave Coverly, Feil Side - Adrian Raeside og The Hots - Nina Paley og Steven Hersh) var det Cowboy Henk - Kama & Seele, Tom the Dancing Bug – Ruben Bolling, Underworld - Kazimieras G. Prapuolenis aka Kaz og særlig historiene om slackerene Eno & Plum – Terry LaBan som gjorde dette bladet til noe over en middels dagligvareutgivelse. Eno & Plum-historiene gikk dessuten over flere sider og det er ganske dristig i et stripedominert marked.

Eno & Plum.

Bizarro-bladene blir vel aldri noen ettertraktede samlerobjekter men satsningen på norske tegnere, Dongery og Radio Gaga-debut, og kule amerikanske serier, Kaz og Terry LaBan, gjør de alikevel ganske interesante i norsk sammenheng.

Marginaler.

tirsdag 20. juli 2010

Fru Pedersen - Blandt Klöver og Sopp

Fru Pedersen Blandt Klöver og Sopp (1995, Datura Records. Dobbel LP, ca 1000 eks.)

"Traktorstopp" og "Intro + Mugger & Lår" er tatt opp i april/mai 92 på UFFA i Trondheim, hele side 1 og resten av side 2 er tatt opp mai/juni 93 også på UFFA. "Kraakevisa" er innspilt i november 1993 på Brygga Studio i Trondheim og resten i nov/des 94 på Studio F-24 som jeg ikke er sikker på hvor er.
Tekniker er Trude Midtgård på alle opptak unntatt de eldste som er ved Geir Woje.

Bildene på framsiden er av et hus som lå i Innheredsveien i Trondheim, men som nå er revet. Coverfoto er av Aage Asphaug og layout Roger Aasegg. Tegningene og tekstene i utbretten er antageligvis av Steinar Krogstad selv om de er kreditert "Reidun ©".

Bandet består av:
Steinar Krogstad - Gitar og vokal
Thor Erik Larsen - Bass
Bjørnar Eide - Gitar
Jørn-Owe Johansen - Trommer og vokal

Sidene er nummerert "Ein", "Schwein", "Hickle" og "Fickle", som også brukes som opptelling på "Lily Marlene".

Ein:
Drikk Du Gutt
Skjöd
Innover Mæ
Min Sprukne Samba
Digte I
Pia Med TMG-Stikkan

Schwein:
Grisen Bröyt Av Fot'n
Æ Tenke På Jenta
Digte II
Traktorstopp

Hickle:
Flaska På Hylla
Digte III
Intro
Mugger & Lår (En Solskinnshistorie)
Månebarnet Slukte Nattlyset
Kraakevisa

Fickle:
Lily Marlene
Triologien
- Intrologi
- Lek Me Mæ
- Gammel Mann
Digte IV
Hebadahabda (Ukreditert)


Fru Pedersen ga ut fire plater men dette er den eneste som finnes på vinyl og den har så langt ikke blitt sluppet på CD. Noe den absolutt bør bli for dette er en virkelig kult-klassiker som fortjener et mye større publikum. "Kraakevisa" er vel mest kjent og noen har kanskje hørt den på samleplata Party Terror II.
Plata er ikke helt fri for svakheter og musikalske feilsteg men den har nok av hit-potensial i låtene "Drikk Du Gutt", "Pia med TMG-Stikkan", "Grisen Bröyt Av Fot'n" og ikke minst i den udødelige perser-pastisjen "Lily Marlene" til at denne burde dominere hitlistene i en årrekke. Litt rolig klinedans med "Æ Tenke På Jenta" og "Månebarnet Slukte Nattlyset" sørger for mange romantiske sistelåter på diskoteker og elevkvelder rundt om i landet. Dessuten er det nok eksperimentering, detaljer og feinschmekkeri på de nevnte og de øvrige låtene til at det burde appellere til de seriøse musikk-kjennere også.
Jeg aner ikke hvor mange jeg har prøvd å presse denne plata på, med varierende hell. Antagelig synes ingen at den er like bra som meg og det er vanskelig å bedømme hvor mye som er nostalgi og hvor mye som er nøktern vurdering siden denne plata har fulgt meg gjennom så mange år. Men mellomspillet på "Innover Mæ" og "Min Sprukne Samba" holder fortsatt mål.


Plata ligger i sin helhet på myspace:

Øystein Runde og Bendik Kaltenborn - En Rute

Øystein Runde We Told The Devil og Bendik Kaltenborn Jo, også ønsker jeg meg…
Begge i opplag på 100 eks., 49x69 cm fra serien "En Rute" utgitt på Feil Forlag i 2008.
Også i samme serie finnes plakater av Bjørn Barre og Martin Ernstsen.